mer rio

Jeg sitter i en bil i Rio de Janeiro. En by med tre ganger Norges befolkning ++ noen millioner. Foran meg sitter to brasilianere fra Sao Paolo, en bare enda større by. De har feiret jul på Ålgård! Sarah snakker norsk. Hun har også vært på Hald. Hun og forloveren kom her til Rio for å oppvarte oss. Det har vært to fantastiske dager!

Verden er liten altså. Men Rio er stor. Vi kjørte oss vill i to timer før vi endelig fant fram. Det er så mange inntrykk at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Vi har sett Jesus. Altså statuen. Sånn ellers møter vi Han hver gang vi ber før maten. Vi har sett Rio ovenfra. Den er stor. Høye bygninger. En svær gravplass. Favela (Slumområder). En innsjø. En strand med seilbåter. Sukkertoppen. Skoger. Fjell. Strender. Vi har sett Rio innenfra. Store kjøpesenter. Varme. Crazy tut og kjør trafikk. Selgere og sjonglerende gatebarn blant bilene. Favelaen. Vi besøkte en liten Favela. Mellom de rikes høyblokker og i fjellene er det tett av slum. Fallferdige bygninger i alt fra papplater til murstein, bygget i hytt og vær oppå hverandre, tett inntil hverandre uten noen som helst forskrifter. (regler er forresten noe brasilianere for det første ikke vet noe om, for det andre ikke bryr seg om) Når regntiden kommer faller noen av de falleferdige bygningene sammen og mange mennesker dør. Utenfra ser det litt kaotisk bygd ut, men også litt koselig. Vi besøkte en av de bedre Favelaene og det var virkelig rart. Inne i ”husene” har de tv og steroanlegg. I det ene var det utrolig vakkert pyntet for et barnebursdagsselskap. Et stort bord fylt av konfetti og pynt, kaker og snop, et mye større bursdagsselskap enn jeg noen gang har hatt. En liten gutt satt og spilte playstation. Disse områdene har et helt spesielt fellesskap. Mange vil ikke ut av det. De vet ikke at det finnes et annet liv. De får det de trenger av tigging. Ikke alle tigger heller. De jobber med å feie gatene, parkere biler eller fylle bensin.

Det er mange mennesker i Rio. Og mange jobber. Rike mennesker har hushjelp for å hjelpe noen. Noen jobber med å parkere biler. Tette lukeparkeringer, nå har jeg sett hvordan det virker. De bare skuer bilene litt frem og litt tilbake, og så går det fint… (jeg hadde fortsatt aldri klart det…)

Hvert slumområde kjemper mot hverandre. Lager kostymer til karnevalet. Av og til kan jeg høre pang pang…Lurer på om det er slumområdene i nærheten som skyter på hverandre…de gjør visst det…

I dag var vi på en gudstjeneste med 14000 mennesker. Folk stod langs veggene og de hadde ekstra rom med tv-skjermer. Det går 30 0000 mennesker i menigheten, ca 10 000 på hver av de tre gudstjenestene på en søndag. Den største i Brasil. Grunnen er at menneskene her er fattige. Veldig fattige. Denne kirken lover dem at de vil få mye, så lenge de gir det de har. I en time pleier de å be om penger. De driver litt hjelpearbeid, men samtidig er lederne stinn av penger. Mennesker står med løftende armer. Pastoren skriker ut bønner om velsignelser til det fattige folket. De løftende armene knytter seg og slår ut i lufta. Føttene tramper. Ansiktet skriker etter hjelp. Universal kirke. Vi vet ikke hva vi skal tro… Hvordan kan vi dømme? Hvordan kan vi ikke dømme? Er dette av Gud? Eller er det bare mennesker onde manipulering og pengegriskhet. En kirke med hovedmål og gi menneskene biler og en god kone, i stedet for å prise Gud? Falske profeter? Men mennesker blir jo frelst…

Vi har vært på stranda. Overalt vi går kommer små gutter, gamle koner, ungdommer, butikkdamer og gamle menn og forteller oss hvor vakre vi er. Er ikke sikker på om jeg liker det. På den ene siden gjør vi alt for å se fine ut, på den andre siden er det ikke gøy å føle at folk stirrer på deg fordi du har blondt hår, noe veldig få mennesker her har utenom lille meg. Vi har spilt fotball med brasilianske gutter. Vi har drukket kokosmelk fra en kokosnøtt. Det smakte ikke kokos… I alle fall ikke sånn hvitt kokospulverkokos som vi har på skolebollene. Og melka var blank, ikke hvit og tykk. Smaken var egentlig ganske nøytral… Positiv god overraskelse.